Bruk av masterstiler i InDesign

Den som jobber smart får mer tid til andre ting. Derfor skal jeg å dele et lite InDesign-tips som jeg har brukt i mange ganger når jeg skal lage lange dokumenter. Første gangen jeg støtte på dette var i studentavisen i Tromsø, men jeg har også sett omfattende bruk av det i bokbransjen.

Når du starter med et nytt dokument som du vet vil bli omfattende vil det være lurt å lage seg en eller flere mastere i avsnittsstilene først som sist. Når jeg sier en master så er det egentlig ingenting som heter for det i InDesign. Det du egentlig gjør er å lage en avsnittsstil som definerer noen utgangspunkt som i stor grad skal være mer regelen enn unntaket i dokumentet ditt.

Når jeg lager en master er alltid det første jeg gjør å velge at den er basert på «No Paragraph Style», så gir jeg den et navn – som oftest «MASTER». Deretter går jeg gjennom innstillingene som er i en avsnittsstil og justerer ofte språk, orddeling, tekstjustering, register og lignende som jeg vil ha de.

01-Master_InDesign

02-Master_velg-spraak_InDesign

03-Master_velg-spraak_InDesign

04-Master_velg-register_InDesign

05-Master_velg-tekstjustering_InDesign.png

Hovedinnstillingene for dokumentet

Når du har masteren på plass bruker jeg å lage en ny avsnittsstil som også skal være en master, men denne skal være utgangspunktet for det som blir de mest brukt innstillingene i dokumentet ditt. Jeg kaller den som oftest «Primær master» og her definerer jeg de innstillingene som jeg regner med å bruke oftest i dokumentet mitt. I tilfellet avis eller bok vil det oftest være de innstillingene som skal gjelde for brødteksten. Ofte er det kun skrifttypen jeg definerer i denne stilen, men tekstjustering kan være aktuelt spesielt om brødteksten skal stå i blokk mens andre elementer skal ha løs marg.

06-PrimaerMaster_opprett_InDesign.png

07-PrimaerMaster_basis_InDesign.png

Hvis det kun er behov for en master så kan primær masteren være master og dermed basert på nevnte «No Paragraph Style», men i de tilfellene du har flere skrifttyper anbefaler jeg å utvide systemet med en «Sekundær master» som da også bør være basert på «MASTER». I aviser og bøker vil det ofte være minst to skrifttyper som brukes sammen og da vil dette være en fornuftig løsning.

Prinsippet rundt dette er for de som kjenner til CSS i grunn veldig likt. Tenk på «MASTER» som forelder, mens «primær» og «sekundær» er barn av den som arver dens egenskaper. Primær- og sekundærmasterne brukes kun til å overstyrer de nedarvede egenskapene som du ikke vil at skal gjelde for den spesifikke stilen.

I mange tilfeller kan det også tenkes at det holder å definere primær- og sekundærmaster, og droppe steget med en altoverskyggende master på toppen, men dette er måten jeg foretrekker å gjøre det på. Det siste og viktigste steget er at de stilene som du skal jobbe direkte med nå skal baseres på enten primær- eller sekundærmaster. I en avis så vil du ha flere nivåer med teksthierarki og da er det viktig å lage stiler for de aktuelle typene tekst, så når jeg starter opp med et avisprosjekt bruker jeg alltid å lage stiler for «tittel», «ingress», «byline», «brødtekst uten innrykk», «brødtekst med innrykk», «mellomtittel», «bildetekst», «sitat» og lignende etter behov. Disse stilene baserer jeg på enten primær- eller sekundærmasteren min med utgangspunkt i hvilken skrifttype jeg ønsker.

08-Brodtekststil_InDesign

09-Tittelstil_InDesign

Fordelen med en slik fremgangsmåte er ikke bare at du får god oversikt, men du kan altså bygge et system hvor du raskt kan teste forskjellige skrifttyper kun ved å endre den i primær- og sekundærmasteren, og se endringene i de stilene du skal jobbe direkte med. Når jeg vil sjekke hvordan tittelen min ser ut med den andre skriften jeg har valgt så endrer jeg bare mellom hvilken master de er basert på. Så enkelt, så greit. Så får du tid til så mye annet.

10-Avsnittsstiler_InDesign

bonustips: trykker du eple+y (mac) eller ctrl+y (pc) når du har markert en tekstblokk så får du opp «storyeditoren» som viser den hvilken stil som er lagt på hvert enkelt avsnitt i teksten din. Veldig nyttig hvis du vil ha stålkontroll på at alle avsnittene dine har riktige stiler.

Fest elementer i tekstflyt

I dokumenter hvor det er elementer som bilder, tabeller, videosnutter o.l. som skal stå i relasjon til en gitt del av teksten er det ett uvurderlig verktøy i InDesign som du må lære deg å bruke. «Anchored objects» – ankrede objekter – er ikke noe nytt, men med det kan du henge fast elementer akkurat der de skal være i tekstflyten ved hjelp av et anker. Så skulle en runde med korrektur føre med seg forskyvninger i teksten vil alltid de ankrede objektene henge på den delen av teksten hvor den er satt til å være. Det du i hovedsak vil gjøre med de ankrede objektene er å definere hvordan de skal posisjonere seg i forhold til ankeret (tekstflyten).

Det fine med ankrede objekter er at de kan defineres i en objekt stil, og dermed kan du enkelt lage deg konsistente oppsett til forskjellige behov. Til syvende og sist så slipper du å måtte bekymre deg for / lete etter bilder og tabeller på avveie etter du har gjort endringer i innholdet som skaper forskyvninger.

For litt praktisk innsyn, se gjerne «InDesign CS5.5: Dra og slipp ankrede objekter».

Finn og endre akronymer automatisk

Jobber du med korte eller lange tekstdokumenter i InDesign så er det alltid lurt å gå over dokumentet og ta bort unødig «skrot» som har blitt med på veien fra Word/forfatter. En vanlig rutine er å gå gjennom dokumentet for å fjerne doble mellomrom. Til og med i relativt korte dokumenter kan det være vanskelig å fange opp alle tilfeller ved å gjøre dette manuelt. Den enkle måten å gjøre dette på er å bruke et tekstsøk i Find/Change-panelet til InDesign. Men hva om du vil gjøre noe litt mer avansert, som å finne alle forekomster av akronymer?

Det fine med Find/Change-panelet er at det støtter GREP-søk. Uten å gå så dypt inn på hva GREP er, så kan jeg si at det benytter noe som heter regulære uttrykk, vanlig i programmering. GREP-søk kan derfor finne forekomster av forskjellige typer strukturer i et dokument.

Med hjelp av GREP ville jeg forsøke å finne alle forekomster av akronymer – forkortelser som NRK, USA, PC o.l. som står i versaler – i dokumentet. Jeg kunne ha søkt de opp med et vanlig tekstsøk, men når jeg hadde funnet dem så ville jeg at de skulle få riktig typografi som i utgangspunktet er kapitéler med optisk sperring i motsetning til brødteksten som er i minuskler med metrisk sperring.

For å få til dette var det første jeg gjorde å lage et GREP-søk som isolerte alle instanser av versaler i løpende brødtekst, siden jeg anså det som høyst sansynlig at alle disse tilfellene egentlig var akronymer. Det hadde vært mulig å søke opp alle instanser av versaler ved hjelp av ett tekstsøk, men da måtte jeg ha tilegnet hvert enkelt tilfelle en tegnstil manuelt, noe som ikke er nødvendig.

Det fine er at det er mulig å bygge inn GREP-søk i avsnittsstiler (paragraph style). Dermed kan en avsnittsstil med ett GREP-søk innebygd automatisk plukke opp forekomster som samsvarer med GREP-søket som er definert i stilen og tilegne dem en tegnstil (character style).

GREP-søket jeg kom opp med kan du se nedenfor. Enkelt sagt finner det alle forekomster av versaler i tekst som har avsnittsstilen Brødtekst og legger til tegnstilen Kapiteler på det som samsvarer med søket. Tegnstilen endrer teksten til OpenType Small Caps (fungerer bare med godt utbygde OpenType-skrifter) med en optisk sperring på 20 og rød skrift – for eksemplets skyld.
uu+

Forklaring av søket

GREP-søket er i grunn ganske enkelt. u er GREP-koden for å finne versaler. +-tegnet betyr eller flere. uu+ kan da oversettes til: se etter minimum to versaler eller flere.

En oversikt over hvilke koder som kan brukes i InDesign sitt GREP-søk finner du på Jetsetcom.

Hva mener du. Er dette nyttig?

Finn kapiteler automatisk med GREP

GREP-søk i avsnittsstil

Tegnstil for kapiteler