Tingenes utvikling
Oppgavetekst: «Din oppgave er å lese fra perm til perm boken ‘The Evolution of Useful Things’ (1992) av Henry Petroski, og skrive et refererende resymé av bokens innhold.»
Henry Petroski (f. 1942), Brooklyn, New York er mannen bak boken The Evolution of Useful Things. Han er utdannet ingeniør og jobber i dag som professor ved Duke University i Durham, Nord-Carolina, USA. Her har han forelest siden 1980. I sin yrkeskarriere har han forfattet en mengde bøker og artikler innenfor feltene design og industriell design. I sitt forfatterskap har han tatt opp temaer som blant annet utviklingen av og de historiske faktaene rundt flere hverdagslige objekter, og forholdet mellom mennesker og design.
I ‘The Evolution of Useful Things’ får leseren en gjennomgang av utviklingen til en rekke kjente hverdagsobjekter. Han gir oss et innblikk i hvorfor de ble til i første omgang, og hvordan de har utviklet seg fram til i dag. I løpet av bokens 14 kapitler ser han på utviklingen til og historien bak blant annet ølboksen, bindersen, glidelåsen og Post-it-lappene.
Hovedtanken
Petroski presenterer for oss tidlig i boken sin hovedtese som sier at all design er et resultat av tidligere objekters mangler. Siden det alltid vil være rom for å forbedre produkter så vil alltid noen forsøke å redesigne dem i et forsøk på å gjøre dem enda bedre.
[…] whereas the shortcomings of an existing thing may be expressed in terms of a need for improvement, it is really want rather than need that drives the process of technological evolution. Manglene kan være av forskjellig karakter, men at et verktøy vi bruker ikke fungerer som det skal eller gjør det vi forventer av det er en type mangler som kan bidra til at noen ønsker å videreutvikle produktet.
Petroski sier at «Luxury rather than necessity, is the mother of invention» som han eksemplifiserer med at selv om vi alle er avhengige av mat så er vi ikke nødt til å spise den med gaffel. Denne uttalelsen illustrerer han med hvordan det bestikket som er vanlig i vesten i dag har utviklet seg gjennom århundrene – fra bruken av enkle trepinner og flintstein fram til den kniven og gaffelen som vi kjenner i dag.
En utfordring – mange løsninger
Petroski lager sitt eget lille mantra på bekostning av begrepet «form follows function» – «form følger funksjon» – som først ble introdusert av amerikaneren Luis Sullivan i artikkelen The Tall Office Building i 1896. Han sier: «form follows failure» – «form følger feil». Med dette mener han at utviklingen av objekter, som for eksempel gaffelen, ikke forekommer fordi en funksjon har en gitt form, det at gaffelen må se akkurat slik ut, men snarere fordi det eksisterende objektets manglende evne til å løse den oppgaven det er laget for å gjøre på en tilfredsstillende måte kan være såpass irriterende at man ønsker å forbedre det. Gjennom boken bruker han dette mantraet som han knytter opp mot sine eksempler for å vise at tanken om at én funksjon – én form ikke holder mål slik han ser det.
Ett av hans eksempler på at en funksjon ikke har én gitt form er utviklingen av bestikket. Han eksemplifiserer dette ved å si at om kniv og gaffel var de eneste eksosomatisk riktige hjelpemidlene for å spise mat, hvorfor har man da kommet fram til at spisepinner er det mest funksjonelle i østen? Sett i lys av tanken om «form follows function» så skal kun ett av disse redskapene være de riktige å spise med. Men enn så lenge det fungerer like bra å spise med både kniv og gaffel som med pinner stemmer ikke tanken om «form follows function». Hvilke spiseredskaper man til syvende og sist bruker er mer et spørsmål om hva man er lært opp til (kultur), er vant med (trening) eller i så måte er mest bekvem med å bruke (preferanse) slik jeg ser det.
Forskjellige mangler – større mangfold
Hvis form ikke følger funksjon, hva er det da som driver utviklingen av produkter? Petroski refererer kort til en historie om hammeren på 1860-tallet hvor han siterer George Basalla fra hans bok The Evolution of Technology. […] In 1867 Karl Marx was suprised to learn …that five hundred different kinds of hammers were produced […] Hammeren består i prinsippet av kun to deler – et skaft og et hode – hvor hodet er montert fast horisontalt på toppen av skaftet. I teorien er dette en enkel løsning på et det behov som i de aller fleste tilfeller handler om å slå en spiker inn i treverket. At det da fantes 500 forskjellige typer hammere høres da i overkant mye ut. I forhold til Petroskis tanke om at «form follows failure» så kan dette ha to interessante aspekter ved seg. Først og fremst så kan det si noe om at en type hammer ikke kan gjøre alle de jobbene som den er forventet å gjøre tilfredsstillende nok, og dermed har den avdekket sine mangler i gitte situasjoner som da kan bekrefte at form ikke følger funksjon. Implisitt så er det da avdekket mangler ved en gitt type hammere og derfor må man lage en annen type som kan brukes tilfredsstillende i andre situasjoner hvor andre typer ikke fungerer som ønsket. Det andre aspektet kan si noe om at de som brukte hammere i sitt arbeide på den tiden var avhengige av å bruke den til mange forskjellige arbeidsoppgaver og en «one type fits all»-hammer var ikke løsningen. Markedsøkonomisk så er det sjeldent lønnsomt å produsere så mange forskjellige varianter av et produkt om det ikke finnes noen som etterspør det, så at det fantes så mange typer hammere må da ha med at noen har avdekket feil og mangler ved de eksisterende og redesignet dem for at de skulle tilfredsstille den bruken de trengte de til. I denne sammenhengen siterer Petroski den greske statsmannen Perikles hvor han sier «although only a few may originate a policy, we are all able to judge it.» som i denne sammenhengen kan bety at utviklingen av hverdagsobjekter er et produkt av at brukerne har identifisert dets mangler enten overfor produsenten eller ved at de selv bidrar til å videreutvikle det.
Mange mangler små
Petroski gir mange eksempler på at det er produktenes mangler som er grunnlaget for den videre utviklingen av dem. En annen interessant historie han beretter om er opphavet til hermetikkboksen. Behovet for å kunne konservere mat på 1800-tallet var noe man ønsket å løse fordi det man opplevde under kriger og ved ekspedisjoner til ugjestmilde områder var at tilgangen til fersk mat var betydelig begrenset og mat som ikke ble konservert råtnet nokså fort. Hermetikkboksen ble etter hvert en utmerket løsning på dette. Så god at man ikke klarte å åpne den og spørsmålet ble til hvordan skulle man enkelt få åpnet den? Tidlige forslag innebar blant annet å åpne den med kniv, men det viste seg fort å ikke være en spesielt optimal metode. Boksåpneren ble tilslutt løsningen på dette. Inntil 1900-tallet ble mange forskjellige varianter av den funnet opp. Så slapp man om ikke annet å bruke kniv, men i utgangspunktet handlet jo dette om preservering av mat og ikke hvordan man åpnet bokser. I senere tid har det også kommet til bokser som kan åpnes uten hjelp av hjelpemidler som eksempelvis en boksåpner. Det er dermed sånn at det ikke alltid er like enkelt å se for seg alle problemstillinger som dukker opp som en følge av nye oppfinnelser. Noen ganger vil produktet selv kunne bidra til å avdekke nye mangler som trenger sin egen løsning først etter at det er oppfunnet.
Mine egne refleksjoner
Henry Petroski har mange gode historier om vidt forskjellige objekter vi omgir oss med i hverdagen. Historiene er veldig detaljrike og kan til tider være litt i meste laget å skulle holde oversikt over, men slik jeg ser det så er ikke dette en bok hvor det viktigste er å henge seg opp i denne detaljrikdommen. Jeg ser det slik at essensen av denne boken handler om Petroski sin grunntanke; at utviklingen av produkter er en prosess som drives fremover av at de eksisterende objektene ikke evner å løse de(n) problemstillingen de er ment å løse tilfredsstillende måte. Felles for historiene i boken for øvrig er at de alle er eksempler som bekrefter hans egen grunntanke, «form follows failure».
Referanser
Petroski, Henry (1992). The evolution of useful things. How everyday artifacts – from forks and pins to paper clips and zippers – came to be as they are. Vintage Books, New York. Wikipedia. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/Henry_Petroski Wikipedia. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Perikles