Fotografiets troverdighet

Oppgavetekst: «‘Kan vi stole på fotografiet?’ Drøft spørsmålet, gjerne med utgangspunkt i en analyse av A. B. Wilses: ‘Graveren’, 1910 (Erlandsen 2000, s. 230) og Tom Sandberg ‘Fly uten hjul’ eller andre bilder du finner relevante.»

Det er drøyt 170 år siden Louis Daguerre fant ut hvordan han kunne fiksere eksponeringene av avbildningene sine og dermed la grunnlaget for den moderne fotografihistorien med hjelp av sitt daguerreotypi. Selv om teknologien har endret seg fra Daguerres tid med daguerreotypiet til dagens digitale fotografi, så har det hele tiden vært gjenstand for diskusjon. Spørsmål rundt fotografiets troverdighet har vært et omdiskutert tema. Tankene rundt dette har fra tid til annen vært mange og forskjellige, men spørsmålsstillingen er fortsatt aktuell for diskusjon i dag. Med utgangspunkt i spørsmålet «kan vi stole på fotografiet?», kan det tenkes at vår oppfatning av et fotografi sin troverdighet påvirkes av om vi har tilgang til ekstra informasjon om bildet? Dette skal vi se nærmere på ved å ta utgangspunkt i en pre-ikonografisk analyse – basert på Erwin Panofskys fortolkningsskjema – av Anders Beer Wilses bilde «Graveren» fra 1910, og Tom Sandberg sitt bilde «Fly uten hjul» tatt i 2003.

Analyser

«Graveren» er et svart/hvitt fotografi på 16 × 21 cm hvor vi ser en voksen mann som står i en grav på en kirkegård i Lom. Han ser på oss mens han holder i en spade på skrå opp mot høyre for betrakteren. Vi ser bare overkroppen hans – fra hoftene og opp. Han har en mørk bart og helskjegg, noen rynker i pannen og er kledd i en skjorte med vest over. I bakgrunnen ser vi noen gravstøtter. I mellomgrunnen ligger det hauger av sand og stein på begge sider av graven. Rundt graven ligger det treplanker på alle sider. I høyre del av forgrunnen ligger det en del beinrester. En hodeskalle ligger like foran kortenden av graven.

Til venstre for hodeskallen ligger det et knippe nøkler. Nøklene ligger på den øverste av treplankene som går langsmed den venstre langsiden av graven, og de støtter seg mot treplanken som ligger i motsatt retning i forkant av graven. Nederst til venstre i bildekanten ligger det en trepinne på skrå, som strekker seg til like bak nøkkelknippet.

«Fly uten hjul» er også et svart/hvitt fotografi på 114 × 170 cm som fremstår veldig grått uten de store kontrastene. Vi ser høyresiden av et passasjerfly. Fra den siden ser vi den høyre vingen, det er en motor bak vingen. Vi ser også passasjer og cockpit vinduer, haleroret med sin høyre vinge. Flyet er plassert i midten av motivet, men det står noe skrått og peker nedover mot høyre. Et lys reflekteres fra fremre del av flykroppen under passasjervinduene og ned i bakken. Over flyet er det grått og tåkete. I forgrunnen ser vi bakken. På bakken er det noen skrå mørke linjer som krysser hverandre. Noen skråner fra venstre og ned mot høyre, noen andre fra venstre og opp mot høyre.

Et spor av virkelighet

Det vil være nyttig å legge til grunn noen teorier og begreper før man kan diskutere om tilgang til ekstra informasjon kan påvirke vår oppfattelse av et fotografis troverdighet. I den forbindelse vil jeg kort presentere noen teorier og begreper av henholdsvis Susan Sontag, Max Kozloff og Roland Barthes.

Susan Sontag mener at vi kan se på fotografiet som et spor av virkeligheten, som noe objektivt – et avtrykk – som viser betrakteren en virkelighet som har eksistert under kameraets eksponeringstid av fotografiet. Max Kozloff utfordrer Sontag sitt syn ved å si at fotografiet i stedet kan sees på som et vitne. I dette legger han at et vitne alltid vil forholde seg subjektivt til det dets øyne ser, og dermed kan det legge til grunn ting som både sosial bakgrunn og kulturell ballast i prosessen med å oppfatte og tolke motivet. Dette medfører ifølge Kozloff at vitnet kan være en kilde til feil gjennom at det potensielt kan mistolke fotografiet med den konsekvensen at vi ikke kan stole på fotografiet. Roland Barthes legger til grunn at fotografiet fremstiller noe som har eksistert på et gitt tidspunkt som Sontag. Med dette som bakgrunn velger han å skille mellom det han kaller studium og punktum. Disse to punktene står i motsetning til hverandre på den måten at motiver med studium vil forsøke å skape en spontan sjokkaktig reaksjon hos betrakteren når han/hun ser motivet. Punktumet på den andre siden vil i større grad innby til en nærmere gransking av motivet uten å skape noen spontan sjokkreaksjon i første omgang.

Tilbake til våre to fotografier, så kan vi nå anvende disse nevnte teoriene og begrepene på dem og se om det kan gi oss noen svar på om graden av troverdighet vi leser inn i bilder påvirkes av vår tilgang til informasjon om dem, og følgelig om vi kan stole på dem.

Motivet i «Graveren» ser ved første øyekast ut som en objektiv dokumentasjon av noe som har skjedd. Som et spor og et avtrykk av en enkel virkelighet som ikke gir oss noen umiddelbar sjokkopplevelse. Det kan dermed ses på som et punktum. «Fly uten hjul» derimot kan ses på som et studium. Dette er fordi det umiddelbart utfordrer all vår faktabaserte viten om at et fly som befinner seg i den posisjonen som dette har – tilsynelatende på vei for å parkere etter landing – skal ha landingshjulene nede uten at det skal gå galt. Motivet kan i dette tilfellet gi betrakteren en følelse av å være vitne til en håpløs situasjon hvor uttrykket gir er med på å skape frykt for hva som kan skje om ikke hjulene er der. Men som Kozloff sier om vitner så kan deres subjektive syn på motivet misledes av mangel på eller feiltolkning av informasjonen som er gitt i motivet.

I det vi fikk vite tittelen på de to aktuelle bildene, så hadde vi tilegnet oss ekstra informasjon om dem. Allerede på dette tidspunktet kan denne tilleggsinformasjonen vi har fått føre til at vi bevisst eller ubevisst utelukker en del alternative tolkninger av motivet. I ytterste konsekvens så kan bare det å bli presentert for et bilde og dets tittel bidra til at det feiltolkes. I forhold til våre bilder så er Tom Sandberg sitt bilde i utgangspunktet ikke navngitt av fotografen selv, men står som «untitled» . Dermed er det slik at når vi kaller det «Fly uten hjul» så sier vi noe om bildets motiv som kan bidra til hvordan vi tolker motivet.

Bildets tittel er bare et aspekt som kan bidra til hvordan vi tolker et motiv. Viten om fotografen, hans virke og samtid kan være andre typer tilleggsinformasjon som vekter vår tolkning. I den tiden «Graveren» ble tatt jobbet Wilse med å registrere og dokumentere livet rundt om i Norge. I motsetning til vitenskapsmennene på 1800-tallet som brukte fotografiet til passiv registrering så hadde Wilse et klar tanke for sine dokumentasjoner. I 1910 var det bare fem år siden Norge hadde gått ut av unionen med Sverige. Etter over 400 år med forskjellige unioner så var behovet for å definere Norges identitet på nytt via kulturelle symboler et viktig nasjonalt anliggende. Wilse var en viktig bidragsyter i dette arbeidet gjennom sine fotografier av landskaper og portretter fra forskjellige steder i landet.

Vi har tidligere sagt at «Graveren» ifølge Barthes er å se på som et punktum, og ifølge Sontag som et objektivt spor og avtrykk av virkeligheten. Men med vår nye viten om bakgrunnen til Wilse og hans motiver for sine fotografier i denne perioden, så er det ikke alt fullt så sikkert at alt er slik det ser ut for. «Graveren» ville antakelig aldri ha stått i ro på den måten med en spade i hendene i det han kom tilfeldig tuslende forbi. En graver ville gravd, og posituren hans er unaturlig for en som graver. Nøklene kan være litt for i øyenfallende, og hodeskallen som ser rett på oss ser mistenkelig oppstilt ut, mens resten av jorden, beinene og sanden ligger mer tilfeldig plassert. En mulig forklaring er at Wilse har sett denne mannen som holdt på å grov på kirkegården i Lom. At graveren hadde nøklene med seg, og at han hadde gravd opp et skjelett er meget mulig. Men da kan det tenkes at Wilse i dette tilfellet har tatt seg friheter til å komponere motivet. Flyttet rundt på de rekvisittene som var tilgjengelige, og bedt graveren om å holde en positur med spaden for å skape dette fotografiet. Hvis vi tenker at dette er måten det kan ha skjedd på så kan vi forsøke å tolke det på nytt. «Graveren» står bakerst og har forans seg nøklene til fortiden som er gjengitt via hodeskallen. Og dermed har graveren kontakt med den fortiden hvor Norge forrige gang var et samlet rike utenfor en union, tilbake i vikingenes dager.

Tom Sandberg er kjent som kunstfotograf. Akkurat som når vi fikk klarhet i hva Wilse jobbet med, så bidrar denne informasjonen til at vi kan endre vår tolkning basert på denne ekstra informasjonen vi har fått tilgang til. Kunstfotografiet kan på mange måter ses på som en motpol til det dokumentariske fotografiet. Der hvor vi i større grad forventer at dokumentariske bilder skal være et avtrykk av virkeligheten, så er kunstfotoet noe vi tillater at kan lure litt med oss. Det er greit at det kan være et uttrykk for noe. Våre tanker om et bilde kan endre seg kun på grunn av hvilken sjanger vi putter det i. Så når Sandberg presenterer for oss et «Fly uten hjul», og vi vet at han er kunstfotograf så kan vår holdning til dette fotografiet plutselig endre seg betraktelig. Om vi for sikkerhets skyld også kaller det «Untitled» som fotografen selv, hva står vi igjen med da når vi ser på dette bildet på nytt? Legg til at det også er mulig å foreta retusjering av bilder i etterkant uten store anstrengelser. Er det virkelig et fly uten hjul, på bakken? All vår empiri om fly på bakken sier nei. Her kan man mistenke fotografen for å ha retusjert bort hjulene i etterkant for å oppnå en ønsket effekt av motivet. Med den ekstra viten om sjangeren her så endres plutselig vår oppfattelse av hvor troverdig bildet er. Informasjon gir troverdighet

Det er god grunn til å konkludere med at desto mer informasjon vi har om et gitt fotografi, desto sikrere kan vi bli i vår tolkning av hvor troverdig eller lite troverdig det er. Momenter som tittel, bakgrunn om fotograf, bildesjanger, formål og samtid er noen eksempler på ekstern informasjon som kan bidra til at vi kan foreta en kvalifisert tolkning av et fotografi. Så kan vi da stole på fotografiet? Kanskje. Det finnes tilfeller hvor vi setter veldig stor tillitt til det, som i passfoto eller når man foretar operasjoner med kamera, og andre situasjoner hvor vi kan avfeie troverdigheten til det, som i en del modellbilder. Men som de sier: «du tror det ikke før du ser det.»

Litteraturliste

Erlandsen, Roger (2000). Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!, Milano: Forlaget Inter-View A/S. Wells, Liz (2009). Photography: A Critical Introduction (4th. ed.). New York: Routledge. Office for Contemporary Art Norway, Newsletter may 2006 [online]. URL: http://www.oca.no/nl/may_2006.shtml (10.11.2010).