Skriftdesign, dag 1

For andre året på rad har sisteårsstudentene ved mediedesign på Høgskolen i Gjøvik en åtte dager lang workshop med skriftdesign fordelt på en uke i februar, og tre dager i mars. Veileder og workshopholder er tsjekkiske Veronika Burian kjent fra TypeTogether
som i de siste årene sammen med argentinske José Scaglione har laget flere suksessfulle skrifttyper designet for mengdetekst i aviser, magasiner og bøker.

For oss som er studenter er ikke dette bare en unik mulighet til å forsøke å lage sin egen skrifttype, men også veldig inspirerende å ha en slik kapasitet innen faget som Burian er som veileder og mentor i disse forsåvidt korte og hektiske dagene.

20130218-233642.jpg

Vi studentene som deltar ble på forhånd bedt om å gjøre litt research for å finne litt inspirasjon og tegne noen utvalgte bokstaver som vi skulle ha med til første dag. Selv hadde jeg sett i bildedatabasen til Trondheim byarkiv og funnet et bilde av bryggene på sørsiden av Gamle bybro som er nærmere hundre år gammelt med noe tekst på. I samråd med Veronika ble vi enige om at jeg skulle ta utgangspunkt i en «n» jeg hadde tegnet på forhånd fra teksten på bildet.

Starten på et alfabet

Vi brukte ikke lang tid på å snakke om ting, men gikk derimot raskt til det praktiske arbeidet med tegne bokstaver. Det er i hvertfall ingen tvil om at dette tar tid, og det kreves mye prøving og feiling for å få til de riktige formene. Jeg klarte i dag å få til en «n» og delvis en «a». I utgangspunktet er det snakk om å tegne seks forskjellige bokstaver for å få definert en del gjentagende former. I morgen fortsetter arbeidet, og jeg må nok produsere litt mer enn i dag, men dette er virkelig morsomt arbeid og tiden flyr når jeg sitter konsentrert over papiret med blyanten min.

Gratis dokumentert starttema for WordPress

Før jul i fjor hadde ThemeShaper en serie artikler om hvordan det går an å gå fram for å skrive et starttema for WordPress. Produktet av serien er et tema som kan fungere som et utgangspunkt for utvikling av tema til andre sider. Det finnes forsåvidt mange temaer som er gratis tilgjengelie på nettet som fungerer utmerket til akkurat samme jobben som Shape, artikkelseriens tema, men om jeg skal trekke fram en ting jeg synes er en relativt kurant fordel så er det at all kode er dokumentert over hos ThemeShaper.

Interessant som jeg syntes denne artikkelserien var tok jeg meg bryet i tiden før jul med å skrive temaet etterhvert som serien skred framover. Såvidt jeg vet er ikke temaet tilgjengelig hos dem på noen annen måte enn som dokumenterte kodesnutter i sammenheng med artiklene i serien deres. Den gode nyheten er derimot at jeg fulgte serien og samlet sammen koden slik at temaet eksisterer i en form som kan brukes. Utover det artikkelserien tar for seg har jeg jeg oversatt temaet til norsk og inkludert fitvids som en responsiv løsning for videoinnhold. Lag noe kult med det som ThemeShaper sier. Shape er nå tilgjengelig via GitHub til å gjøre hva du vil med. Selv har jeg nylig brukt det med hell som utgangspunkt for siden til Tonje Karlsen.

Velbekomme!

Temautvikling i WordPress

WordPress som publiseringsløsning

De fleste nettsider i dag bruker et eller annet publiseringssystem (CMS) hvor brukere kan logge inn og administrere innholdet på siden. WordPress har blitt en stor aktør innen blant disse de siste årene. WordPress har et dedikert utviklingsteam som heter Automattic bak seg som har muliggjort den utviklingen systemet har hatt siden starten, og en av suksessfaktorene har nok vært at det hele tiden har vært gratis. Dette skiller i grunn ikke WordPress så veldig mye fra andre store publiseringssystemer som finnes der ute, men det har sikret dem en stor brukermasse hvor både komersielle og private aktører bidrar med utvikling temaer og utvidelser til systemet.

Det finnes to varianter av WordPress. En dot-com variant hvor du registrerer deg og siden er oppe på 1-2-3. Velger du denne varianten finnes det muligheter i grensesnittet for å kjøpe temaer og diverse andre tjenester som kan knyttes til siden din. Den andre varianten krever at du har tilgang til et webhotell med støtte for programmeringsspråket PHP og MySQL som databaseløsning. Heldigvis er dette mer som regelen å regne enn unntaket i dag når det gjelder webhotell. Velger du denne varianten får helt fritt spillerom til å tilpasse systemet til ditt eget bruk. Selv har jeg brukt denne siden versjon 1.5 tilbake i 2005, og mens noen sider jeg har laget har kommet og gått finnes det fortsatt noen som stadig lever i beste velgående, som denne.

Bygg ditt eget tema

For å kunne utvikle temaer til WordPress er det nødvendig med grunnleggende kjennskap til HTML og CSS, men også noe PHP er greit å kunne for å forstå hva som foregår i de forskjellige malene som utgjør et tema. WordPress har en veldig fin Codex på som gir nødvendig oversikt over hvilke funksjoner som kan gjøre hva, og hvordan de kan brukes. Finner du ikke svar på det du leter etter her så er Google ofte din venn. Dette fører oss dit jeg ville med dette innlegget. ThemeShaper som er nettsiden til temautvikler-teamet til Automattic har nå i November hatt en veiledning i 17 deler på hvordan et grunntema for WordPress kan bygges opp. Går du gjennom denne steg for steg så vil du ende opp med et brukbart tema som kan brukes til å bygge videre på. Jeg anbefaler alle som kan tenke seg å lære mer om hvordan temaer lages å se på denne steg for steg.

Fest elementer i tekstflyt

I dokumenter hvor det er elementer som bilder, tabeller, videosnutter o.l. som skal stå i relasjon til en gitt del av teksten er det ett uvurderlig verktøy i InDesign som du må lære deg å bruke. «Anchored objects» – ankrede objekter – er ikke noe nytt, men med det kan du henge fast elementer akkurat der de skal være i tekstflyten ved hjelp av et anker. Så skulle en runde med korrektur føre med seg forskyvninger i teksten vil alltid de ankrede objektene henge på den delen av teksten hvor den er satt til å være. Det du i hovedsak vil gjøre med de ankrede objektene er å definere hvordan de skal posisjonere seg i forhold til ankeret (tekstflyten).

Det fine med ankrede objekter er at de kan defineres i en objekt stil, og dermed kan du enkelt lage deg konsistente oppsett til forskjellige behov. Til syvende og sist så slipper du å måtte bekymre deg for / lete etter bilder og tabeller på avveie etter du har gjort endringer i innholdet som skaper forskyvninger.

For litt praktisk innsyn, se gjerne «InDesign CS5.5: Dra og slipp ankrede objekter».

Finn og endre akronymer automatisk

Jobber du med korte eller lange tekstdokumenter i InDesign så er det alltid lurt å gå over dokumentet og ta bort unødig «skrot» som har blitt med på veien fra Word/forfatter. En vanlig rutine er å gå gjennom dokumentet for å fjerne doble mellomrom. Til og med i relativt korte dokumenter kan det være vanskelig å fange opp alle tilfeller ved å gjøre dette manuelt. Den enkle måten å gjøre dette på er å bruke et tekstsøk i Find/Change-panelet til InDesign. Men hva om du vil gjøre noe litt mer avansert, som å finne alle forekomster av akronymer?

Det fine med Find/Change-panelet er at det støtter GREP-søk. Uten å gå så dypt inn på hva GREP er, så kan jeg si at det benytter noe som heter regulære uttrykk, vanlig i programmering. GREP-søk kan derfor finne forekomster av forskjellige typer strukturer i et dokument.

Med hjelp av GREP ville jeg forsøke å finne alle forekomster av akronymer – forkortelser som NRK, USA, PC o.l. som står i versaler – i dokumentet. Jeg kunne ha søkt de opp med et vanlig tekstsøk, men når jeg hadde funnet dem så ville jeg at de skulle få riktig typografi som i utgangspunktet er kapitéler med optisk sperring i motsetning til brødteksten som er i minuskler med metrisk sperring.

For å få til dette var det første jeg gjorde å lage et GREP-søk som isolerte alle instanser av versaler i løpende brødtekst, siden jeg anså det som høyst sansynlig at alle disse tilfellene egentlig var akronymer. Det hadde vært mulig å søke opp alle instanser av versaler ved hjelp av ett tekstsøk, men da måtte jeg ha tilegnet hvert enkelt tilfelle en tegnstil manuelt, noe som ikke er nødvendig.

Det fine er at det er mulig å bygge inn GREP-søk i avsnittsstiler (paragraph style). Dermed kan en avsnittsstil med ett GREP-søk innebygd automatisk plukke opp forekomster som samsvarer med GREP-søket som er definert i stilen og tilegne dem en tegnstil (character style).

GREP-søket jeg kom opp med kan du se nedenfor. Enkelt sagt finner det alle forekomster av versaler i tekst som har avsnittsstilen Brødtekst og legger til tegnstilen Kapiteler på det som samsvarer med søket. Tegnstilen endrer teksten til OpenType Small Caps (fungerer bare med godt utbygde OpenType-skrifter) med en optisk sperring på 20 og rød skrift – for eksemplets skyld.
uu+

Forklaring av søket

GREP-søket er i grunn ganske enkelt. u er GREP-koden for å finne versaler. +-tegnet betyr eller flere. uu+ kan da oversettes til: se etter minimum to versaler eller flere.

En oversikt over hvilke koder som kan brukes i InDesign sitt GREP-søk finner du på Jetsetcom.

Hva mener du. Er dette nyttig?

Finn kapiteler automatisk med GREP

GREP-søk i avsnittsstil

Tegnstil for kapiteler